Anna Chakvetadze

Hun er min definitive favoritt innefor jente tennis akkurat nå, 20-åringen fra Moskva, ranket som nr. 6 i verden og med alle forutsetninger for å spille seg oppover på den lista i årene som kommer. Dessverre røk hun ut i sin første kamp i WTA-turneringen i Stuttgart som pågår akkurat nå, mot en meget smart og velspillende fransk nittenåring, Tatiana Golovin. Såklart også en jente med russisk bakgrunn og en jente man bør se opp for. Tatiana har slitt litt med en ankelskade i år og er ikke ranket høyere enn nr. 19 i verden, men det virker helt klart som også hun har noe på gang.

Jeg har forsøkt å lage Anna i Cernit, bildene er dessvere litt uklare, men jeg skal forsøke å få tatt noen bedre bilder litt senere.

albert.en pikes mage.

Lenge siden du har besøkt albert.en
pikes mage.? Ta en tur innom i dag,
du vil neppe angre (Ihvertfall ikke
noe særlig).

School Girl Distortional Addict

Glem alt du har hørt om fenomenet J-pop. Number Girl er J-punk. En hoppende gal desperat skrikende vokal over heftige low end tunge forstyrrede gitarer og hamrende trommer, det hele på kav japansk uten den minste tendens til anglifi(k)sering, det som er av engelsk fraser her og der låter like japansk som resten. Noen mener dette kan høres ut som the Pixies, vel dem om det, isåfall et pixies i dyp havsnød. Med låt-titler som 'Hadashi no Kisetsu', 'Nichijou ni Ikiru Shoujo' og 'Toumei Shoujo' skjønner de fleste hva dette handler om.

'School Girl Distortional Addict' kom ut 1999 og var bandets andre full lengde album og den første på et stort selskap (EMI). Burde ikke være helt umulig å få tak i på import.

Om du vil vite mer fra folk som vet hva de snakker om, og det vil du nok kan du jo kikke her:

the real ramona

Boston bandet Throwing Muses' fjerde
skive med tittelen 'the real ramona' ble
gitt ut i 1991 på plateselskapet 4AD.
Plata var oppfølgeren til nesten like
fantastiske 'Hunkpapa' (4AD,1989).

The Real Ramona er den siste TM skiva
med Tanya Donelly som fullverdig medlem av bandet, etter dette var hun en kort tid en del av the Breeders sammen med Pixies bassist Kim Deal og spiller på den strålende debut skiva 'Pod' (4AD, 1990) og den like strålende ep'en Safari (4AD, 1992), senere startet hun Belly og er nå ute med sin femte solo skive.

På the real ramona fungerer samspillet mellom (ste-) søstrene Donelly/Hersh nærmest optimalt og det spørs vel om de noensinne kunne gjort dette bedre om de hadde valgt å fortsette og spille sammen (noe de jo ikke gjorde). Donelly har forøvrig med to av sine fineste øyeblikk som låtskriver respektivt pop-perla 'not too soon' og den noe tyngre men forførende 'honeychain'.

Det sier egentlig alt om denne skivas kvaliteter at til tross for dette er det Hersh komposisjoner som virkelig stjeler showet. Plata åpner lettbent nok med smittende 'counting backwards' som følges av nesten disco i 'him dancing' og 'red shoes', mere pop i 'graffiti' som gir umiddelbar tilfredstillelse, men som nå etter knappe 15 år kanskje fremstår som platas svakeste kutt. Og vel; låta er jo helt nydelig.

Deretter følger en kvartett låter som vel er noe av det absolutt flotteste Kristin Hersh noensinne har festet til bånd, og som gjør 'the real ramona' til det mesterverket den etter min mening er. 'Golden thing' fremstår som en slags form for psykotisk country med haugevis av rare infall og fet gitar/trommer/bass, taktskifter osv. Denne etterfølges av 'ellen west' som er min personlige favoritt på plata "my mouth is full of demons...i swear to God....I need to go to bed, I need to go to sleep". 'Dylan' er en slags drømmende instrumental og har tittelen til felles med navnet på Hersh første sønn og 'hook in her head' inneholder en lang sekvens i slutten av låta hvor Tanya Donelly gjør virkelig fine ting med det litt undervurderte instrumentet elektrisk gitar.

Skiva rundes av med 'say goodbye' som er en slags fullbyrdelse av det som startet som en liten parantes på 'hunkpapa' og lett sørgmodig optimistiske 'two step'.

Totalt sett er denne skiva så bra at om du ikke har skaffet deg den ennå så vet du hva du har å gjøre. Indie pop blir sjeldent bedre enn dette.

kustomisering

Ganske mye greier som måtte gjøres for å få
denne til å se bare sånn noenlunde akseptabel
ut. Men dette får duge enn så lenge. keep
it simple stupid.

Bare for å hype meg selv litt så får du også
et lite insentiv til å besøke Oslo Kombi
Arkivs helt rykende ferske blog
Oslo Kombi Arkiv

toothfairy?

Hvorfor er tannpleiere så søte ?

albert.en.pikes.mage.

Du har nå kommet til albert.en.pikes.mage. avdeling for blogging,
en helt genial måte å spre løgn og fanteri ut på nettet, og det
liker vi. Denne bloggen kommer såklart først og fremst til å handle
om meg (hva fanden (?)) og jeg er jo stort sett et fullstendig
uinteressant vesen mer eller mindre. Det kommer ikke til å
forhindre meg i å spre min livsvisdom (nåvel) utover alle de som
måtte snuble innom her. Så trekk pusten dypt før du gjør noe som
helst og forbli i den stillingen. Jeg kobler fra og går over i z.
Jeg lover å komme tilbake. Snart. Tror jeg.